Noen hevder at land utelukkende bør fokusere på utviklingsøkonomi for å eliminere fattigdom, mens andre mener at utviklingen fører til miljøproblemer og derfor bør suspenderes.For meg ser det ut til at det bare er et spørsmål om forskjellig vektlegging: begge synspunkter har sine begrunnelser avhengig av behovene til ulike land.

På den ene siden er det fornuftig at fattige land bør prioritere oppblomstringen av økonomien fremfor dens implikasjoner på økosystemet.Fra perspektivet til talsmenn for dette, er selve problemet som sliter ut disse nasjonene ikke habitatet til flora og fauna, men den tilbakestående økonomien, enten disse er lav produktivitet i jordbruket, utilstrekkelige investeringer i infrastruktur eller millioner av dødsfall på grunn av sult og sykdommer.Å vurdere denne stimulerende økonomisk vekst er kronet til å være av største betydning for å skaffe midler til å takle disse problemene.Et overbevisende eksempel er Kina, hvor den brølende økonomiske oppgangen det siste halve århundre har vært vitne til en dramatisk nedgang i den fattige befolkningen og eliminering av hungersnød.
Selv om argumentet har sin rolle å spille i mindre utviklede regioner, er det ikke berettiget nok til å dempe disse
miljøvernere som protesterer på gatene i industrialiserte land, som allerede har opplevd de skadelige konsekvensene kombinert med de økonomiske belønningene.I Amerika, for eksempel, er det populariteten til privatbiler som har blitt den største synderen for økningen av karbondioksid.Kostnadene for å håndtere de skadelige konsekvensene av enkelte industrielle prosjekter kan i overveldende grad oppveie deres bidrag til skattesystemet, tatt i betraktning den langsiktige jorderosjonen og forurensning av elven på grunn av den farlige forurensningen - denne bekymringen fra et økonomisk perspektiv fører også til påstanden om at blomstringen bør ikke gå på bekostning av miljøet.
Avslutningsvis har hver påstand sin begrunnelse fra et bestemt perspektiv, jeg vil si at fremvoksende økonomier kan trekke lærdom fra de industrialiserte landene i deres erfaringer med å håndtere forholdet mellom utvikling og økologisk system, og derfor sette i gang en mer omfattende strategi som møter deres etterspørsel.